mandag 14. mai 2012

Språklinjer

Den reformatoriske språklinjen:


* Også kalt fornorskingslinje som senere utviklet seg til å bli bokmål.
* En prosess og idé der man skulle gradvis føre norske ord og uttrykk inn i det danske skriftspråket.
* Man skulle rett og slett prøve å fornorske det danske språket.
* Knud Knudsen var svært viktig i arbeidet for denne språklinjen.

Den revolusjonære språklinjen:


* Også kalt målreisingslinjen som senere utviklet seg til å bli nynorsk.
* Det ble tatt utgangspunkt i det norske språket.
* Grunnlaget var de norske dialektene og det norrøne språket.
* Denne retningen brøt med det danske skriftspråket
* Ivar Aasen var svært viktig i arbeidet for denne språklinjen.
Kilder:

1800-1870: Ordsky


Kilder:
www.tagxedo.com

søndag 13. mai 2012

Aktantmodellen

Franskmannen A.J Greimans skapte en Aktantmodell som illustrerer at et litterært skaperverk har flere sider. Aktantmodellen viser hvilke roller rollefigurene i teksten spiller, og handlingen videre i teksten. Denne modellen er ofte brukt i eventyr.



Jeg har tatt utgangspunkt i eventyret "Prinsessen som ingen kunne målbinde" og vil nå prøve å finne den grunnleggende strukturen i eventyret.
Eventyrets hovedperson er Espen Askeladd, som også er Subjektet i eventyret. Det er subjektet som legger grunnlaget for konfliktaksen i aktantmodellen. Hva gjelder prosjektaksen i modellen er det hva som er målet i eventyret. I dette tilfellet er Objektet Prinsessen og prosjektet eller målet for Espen Askeladd er å målbinde og vinne prinsessen. Hvis vi går videre på konfliktaksen har objektet både Hjelpere og Motstandere. Hjelperne i dette eventyret er alle hjelpemidlene, som også kan oppfattes som skrot, som Espen finner langs vegen. Motstanderne er både brødrene, som også skal målbinde prinsessen, og prinsessen selv som prøver å ikke la seg målbinde. Så går vi videre opp på kommunikasjonsaksen. Avsenderen, altså den som skal sende ut objektet til subjektet er i dette tilfellet kongen. Mottakeren er den som etterhvert får objektet, er Espen Askeladd som greier å målbinde prinsessen og vinner henne og halve kongeriket.

Kilder:
 http://snl.no/aktantmodell

Klassisisme vs Romantikk

Klassisismen, som var en drøy hundreårsperiode mellom 1688 og 1789, var i hovedsak en periode som var preget av troen på fornuft, og at mennesket skulle gjøre fremskritt. I Norge var det danske skriftspråket og forholdet mellom Danmark-Norge svært sentralt
Fil:David-Oath of the Horatii-1784.jpg
Romantikken på en annen side varte fra slutten av 1700-tallet og godt ut i første halvdel av 1800-tallet. Perioden var preget av sterke følelser, originalitet, lengsel og natur, og sto dermed i strid med idealene fra Klassisismen. I denne perioden steg nasjonalfølelsen og nasjonalromantikken fram i Norge, og dette gjenspeilte seg i kunsten. Tankene ble dratt mot følelser og mindre fornuft, og man skulle ikke nødvendigvis ha en forklaring på alt.
Fil:Brudeferden.jpg

Man kan si at den største forskjellen på disse periodene lå i fokuset og tankegangen til folk, og dette har hatt stor innvirkning på litteraturen og kunsten i de forskjellige periodene.
Klassisismen: Troen på fornuft
Romantikken: Troen på følelser

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:David-Oath_of_the_Horatii-1784.jpg