Språklinjer

Den reformatoriske språklinjen:


* Også kalt fornorskingslinje som senere utviklet seg til å bli bokmål.
* En prosess og idé der man skulle gradvis føre norske ord og uttrykk inn i det danske skriftspråket.
* Man skulle rett og slett prøve å fornorske det danske språket.
* Knud Knudsen var svært viktig i arbeidet for denne språklinjen.

Den revolusjonære språklinjen:


* Også kalt målreisingslinjen som senere utviklet seg til å bli nynorsk.
* Det ble tatt utgangspunkt i det norske språket.
* Grunnlaget var de norske dialektene og det norrøne språket.
* Denne retningen brøt med det danske skriftspråket
* Ivar Aasen var svært viktig i arbeidet for denne språklinjen.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen

http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen

1800-1870: Ordsky

Kilder:
www.tagxedo.com

Aktantmodellen

Franskmannen A.J Greimans skapte en Aktantmodell som illustrerer at et litterært skaperverk har flere sider. Aktantmodellen viser hvilke roller rollefigurene i teksten spiller, og handlingen videre i teksten. Denne modellen er ofte brukt i eventyr.



Jeg har tatt utgangspunkt i eventyret "Prinsessen som ingen kunne målbinde" og vil nå prøve å finne den grunnleggende strukturen i eventyret.
Eventyrets hovedperson er Espen Askeladd, som også er Subjektet i eventyret. Det er subjektet som legger grunnlaget for konfliktaksen i aktantmodellen. Hva gjelder prosjektaksen i modellen er det hva som er målet i eventyret. I dette tilfellet er Objektet Prinsessen og prosjektet eller målet for Espen Askeladd er å målbinde og vinne prinsessen. Hvis vi går videre på konfliktaksen har objektet både Hjelpere og Motstandere. Hjelperne i dette eventyret er alle hjelpemidlene, som også kan oppfattes som skrot, som Espen finner langs vegen. Motstanderne er både brødrene, som også skal målbinde prinsessen, og prinsessen selv som prøver å ikke la seg målbinde. Så går vi videre opp på kommunikasjonsaksen. Avsenderen, altså den som skal sende ut objektet til subjektet er i dette tilfellet kongen. Mottakeren er den som etterhvert får objektet, er Espen Askeladd som greier å målbinde prinsessen og vinner henne og halve kongeriket.

Kilder:
 http://snl.no/aktantmodell

Klassisisme vs Romantikk

Klassisismen, som var en drøy hundreårsperiode mellom 1688 og 1789, var i hovedsak en periode som var preget av troen på fornuft, og at mennesket skulle gjøre fremskritt. I Norge var det danske skriftspråket og forholdet mellom Danmark-Norge svært sentralt

Romantikken på en annen side varte fra slutten av 1700-tallet og godt ut i første halvdel av 1800-tallet. Perioden var preget av sterke følelser, originalitet, lengsel og natur, og sto dermed i strid med idealene fra Klassisismen. I denne perioden steg nasjonalfølelsen og nasjonalromantikken fram i Norge, og dette gjenspeilte seg i kunsten. Tankene ble dratt mot følelser og mindre fornuft, og man skulle ikke nødvendigvis ha en forklaring på alt.


Man kan si at den største forskjellen på disse periodene lå i fokuset og tankegangen til folk, og dette har hatt stor innvirkning på litteraturen og kunsten i de forskjellige periodene.
Klassisismen: Troen på fornuft
Romantikken: Troen på følelser

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:David-Oath_of_the_Horatii-1784.jpg

Survival of the fittest

Det sniker seg inn enkelte fremmedord, eller importord, inn i vår dagligdagse tale. Spesielt gjennom idretten er inntakene av ord og uttrykk enorme:
" Corneren slås inn, han header ballen, og skårer! Ballen fyker inn i gållen, keeperen hadde ikke sjans! For en happending!"

Dette er et eksempel på mange engelske ord som er tatt inn i det norske språket. Og det er ikke noen hemmelighet at det norske språket blir omkranset av engelske importord på vei inn i dagligtalen vår. Men jeg tror ikke dette vil utslette det norske språket, selv ikke på lang sikt. Det har så sterke røtter helt tilbake til det norrøne språket, og det skal veldig mye til for å rive opp disse røttene. Samtidig er jorda knyttet sterkere sammen, og landegrensene har mindre å si. Derfor er det viktig for oss å mestre engelsk og andre språk for å kommunisere med verden. For verden går rundt, og vi må ikke falle av lasset...




Kilder: http://www.google.no/imgres?um=1&hl=no&safe=off&sa=N&biw=1821&bih=889&tbm=isch&tbnid=7sfQSDNaUONcNM:&imgrefurl=http://www.dagbladet.no/kunnskap/2003/12/09/385734.html&docid=dhVDtqdL05xAdM&imgurl=http://gfx.dagbladet.no/kunnskap/2003/12/09/jorda280.jpg&w=280&h=270&ei=-j-YT5rZM-b_4QSHnqjFBg&zoom=1&iact=rc&dur=764&sig=110300966374891456560&page=1&tbnh=108&tbnw=112&start=0&ndsp=53&ved=1t:429,r:1,s:0,i:146&tx=62&ty=55

Klassisisme, et vidt begrep

Klassisismen er betegnelsen på en periode på 1700-tallet der kunst, arkitektur og litteratur sto meget sentralt. Denne perioden kalles også nyklassisismen, går inn i den historiske sammenhengen under opplysningstiden. Mange mener tidsepoken strekker seg fra den engelske revolusjon i 1688 til den franske revolusjon i 1789, altså en drøy hundreårsperiode. Toleranse, fornuft, tanke-, tros- og ytringsfrihet var sentrale begreper, og kjente filosofer som Voltaire og Rousseau preget perioden. 
Disse filosofene var tilhengere av naturvitenskapen som var oppbygd på vitenskap, erfaring og fornuft.  Litteratur fra Ludvig Holberg og musikk fra Wolfgang Amadeus Mozart var kunst som preget kulturen i Klassisismen.


Fra Barokkens ujevne struktur, blir klassisismen rettet ut og brakte klarhet i mange ulike punkter. Dette var f.eks. Musikk, kunst osv. 




Min definisjon på klassisismen er at det er en periode som tok med seg klarhet og fornuft i ulike former, der naturvitenskap, og som nevnt troen på fornuft, sto i førersetet. Litteraturen og musikken fra perioden er meget klassisk og gir navn til perioden.


Kilder: http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Litteraturhistorie/tekstsider/klassisismen/klassisismen.htm
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen